Husker du Frøken Ur?
Om meg - Voksenliv - Humoristen - Aktiviteter - Snakke litt - Tilbakeblikk - Husker du …?
- Hvor mange er klokka?
- Vet ikke, min pleier i saktne seg.
- Ring Frøken Ur!
- Vi må skyndte oss så vi rekker bussen.
- Hvor god tid har vi?
- Vet ikke, ring klokka!
Hvis dette lyder kjent for deg, så vet du antakelig hvem Frøken Ur er. Har du lyst på et lite gjensyn med denne tidligere så populære frøkenen?
Hva var Frøken Ur?
Frøken Ur var en automatisk teletjeneste som ble opprettet av Oslo Telefonanlegg i 1932. Tjenesten var ofte brukt og ga deg korrekt tid når du ringte et spesielt nummer.
De tre første årene ble klokkeslettet gitt som klokkeslag. Timeslagene kom først med en dyp klang, etterfulgt av 10-minuttersslagene og deretter minuttslagene.
Slik beskriver Gyldendal store konversasjonsleksikon, 2. utgave, 1965, telefonuret:
«…talende ur som er tilkoblet telefonnettet og har eget telefonnr., og som ved oppringning svarer med å oppgi nøyaktig tid. Tidsangivelsene er i alminnelighet inntalt på skiver, valser eller bånd for hver time, minutt og 10 sekund, og det angitte tidspunkt markeres nøyaktig ved et kort, tydelig tonesignalstøt, helst under kontroll av et astronomisk Ur.
Det offisielle navnet på Frøken Ur var egentlig «telefonuret».
Bildet er tatt av DarthZuzanka fra Pixabay
Hvem var Frøken Ur?
Det har vært flere kvinner som har kunnet kalle seg Frøken Ur gjennom årenes løp:
Førstemann ut var skuespillerinnen Randi Brænne. I 1935 ble hun stemmen til Frøken Ur i Bergen.
I Oslo jobbet Kate Falch ved Oslo Rikstelefonsentral. Hun var Frøken Ur i perioden 1937-1952. I 1952 kom den nye tellemåten, og opptakene måtte derfor gjøres på nytt.
Ingrid Arnesen var ansatt ved 018 og var den nye stemmen fra 1952 til 1953.
I 1953 overtok Kari Borg Mannsåker. Hun hadde jobben som telefonstemme helt til det kom et nytt telefonur i 1961.
Liv Yttervik ble den nye stemmen til Frøken Ur i Oslo helt til 1992.
Tidligere «Hallo-dame» i NRK, Kristin Johnson, spilte inn stemmen til telefonuret i 1992. Hun var Frøken Ur helt til 2007.
En populær frøken fra første stund
Frøken Ur i Oslo hadde 220 000 oppringninger de to første månedene. I 1935 og 1936 ble det totalt ringt til Frøken Ur 1,2 millioner ganger.
Det er ganske mange, faktisk. Det var jo ikke mer enn litt over 2.850.000 mennesker i Norge på den tiden. Kan dette si noe om kvaliteten på datidens klokker, tro?
Da ventetiden etter hvert nærmet seg 45 sekunder, valgte man å gå over til talende telefonur i 1937.
Folk begynte altså å bli utålmodig allerede da. Og vi som alltid har hørt at de hadde så mye bedre tid før i tiden!
De tre første månedene av 1937 ble det ringt til Frøken Ur 650 000 ganger. Halvparten så mange som i 1935 og 1936 til sammen.
Da tjenesten ble lagt ned i 2007, var antall anrop nede i 2000-3000 per time i døgnets travleste periode.
Kom ikke her og si at denne frøkenen ikke fikk oppmerksomhet!
Bildet er tatt av Michelle Scott fra Pixabay
Slik jeg husker Frøken Ur
Jeg husker bare at vi kalte Frøken Ur for «klokka». - Ring klokka, sa vi når vi trengte å vite riktig klokkeslett. Og det var gjerne når vi skulle rekke bussen eller noe.
Den gangen var det ikke så hyppige bussavganger som det er i dag, så det gjaldt å passe tiden.
Når vi på 1960-tallet skulle ta bussen fra Kalbakken til Stovner for å besøke besteforeldrene mine, gikk bussen bare én gang i timen.
På denne tiden hadde vi hverken mobiltelefoner aller andre dingser som kunne fortelle oss hva tiden var. Det eneste vi hadde var armbåndsur. Og kanskje noen veggklokker her og der. Men de gikk ikke riktig bestandig.
Ikke rart at Frøken Ur ble en kjempesuksess!
Etter 75 år ble tjenesten avviklet i 2007 på grunn av manglende trafikk. Frøken Ur ble utkonkurrert av en elektronisk dings som skulle vise seg å bli enda mer populær - og helt uunnværlig! - nemlig mobiltelefonen.
En liten Nokia mobiltelefon - Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay
Telefonen før og nå
Det var vanlig å ringe til Frøken Ur for å få vite hva klokka var til langt ut på 80-tallet.
De første mobiltelefonene kom omtrent på denne tiden. Men da var det umulig å tenke seg at disse telefonene innen noen få år skulle komme til å styre livet vår. De kunne nemlig veie hele 17 kilo! Ikke noe du tok med deg på byen, akkurat.
Det gikk visst an å miste denne typen mobiltelefon også - Bildet er tatt av projectmgmt fra Pixabay
Hvem gidder å dra rundt på en sånn koloss, liksom? Får jo ikke den ned i en pen dameveske. Men dagens mobiltelefoner er så små og nette at vi må ringe til dem for å finne dem igjen. Og vi kan ha dem i lomma uten å merke at de ligger der.
Det er fascinerende å se tilbake på den utviklingen som har gått siden det var en talende klokke som ga oss riktig tid. Og at det var ordentlige damer som hadde det som jobb.
I dag er det ikke alle som har armbådsur engang. Hva skal vi med det? Vi går jo rundt med mobiltelefonen i hånda hele døgnet. Der kan vi få klokkeslettene i resten av verden også om vi ønsker det.
Tiden er en et rart fenomen. Er det noe som kommer eller noe som går? Er det noe vi får eller noe vi mister? Jeg tror jammen jeg vil skrive litt om tiden i neste innlegg.
“Telefonen er en forbausende oppfinnelse, men hvem vil noen gang bruke en slik?”
Til Hayes’ forsvar må jeg nesten opplyse om at han levde fra 1822 til 1893. At han var Amerikas 19. president har antakelig ingen betydning.
Takk for at du liker og deler! 🌺
Har du lyst på noen flere gjensyn med “gamle dager? Her har jeg samlet tidligere innlegg:
Kilder:
Nyttige lenker:
