Liv og lære på Rhodos

I forrige uke kom jeg tilbake fra en ukes ferie på Rhodos. Jeg holdt på å skrive «… for å få litt sol og varme». Men med tanke på det flotte været som har vært i mai og juni, så passer ikke det denne gangen.

Da jeg bestilte turen tidligere i våres, visste jeg ikke at det i midten av juni ville være varmere i Oslo enn i Hellas. Hva er oddsen for det, liksom? Men uansett er det godt å komme seg bort litt, og en ukes ferie på Rhodos kan aldri bli helt feil. Å reise er dessuten noe fint å bruke tiden på. Så jeg pakket kofferten og dro.

 

Klappet og klart for en ukes ferie på Rhodos

I samlet flokk

Når man reiser på Syden-tur, er det fint å få sett litt mer enn strand og svømmebasseng. Derfor blir jeg ofte med på noen av utfluktene reiseselskapet tilbyr. Jeg vet at mange ikke liker slike arrangerte turer hvor man går i samlet flokk med en reiseleder i front. Men for en som ikke har lappen og derfor ikke kan leie bil, er det et greit alternativ

Denne gangen ble jeg med på en dagstur til Lindos, også kalt «Den hvite byen». Lindos ligger på østkysten, 55 km fra Rhodos by.

Den hvite byen Lindos

En liten og søt by som du kan lese mer om her.

Når man sitter slik på setet sitt i en turistbuss, hender det at man gjør seg noen tanker om ting og tang. Vil du vite hva jeg tenkte på?

Tenk å være reiseleder!

Det er lenge siden reiselederne var eldre enn meg, men en gang for lenge siden var de det. Den første Syden-turen min gikk til Gran Canaria. Da var reiselederne voksne, selvsikre og kunnskapsrike. I mine øyne hadde de et veldig spennende yrke. Og jentene hadde gjerne spanske kjærester. Det var nesten til å dåne av! De gikk ofte på de samme utestedene som oss, så det var lett så se. Vi vanket for øvrig på et sted som het VIP, Very Important People. Jeg var en 18 år gammel sekretær fra Norge. VIP, du liksom...

Men tenk å bo og jobbe i Syden, det måtte være toppen av lykke! At de nesten jobbet seg i hjel og bodde trangt, tenkte jeg ikke så mye over.

Vil ikke bytte lenger

Vel, årene går og ting endrer seg. I dag kunne jeg vært moren – og til og med bestemoren – til mange av dem. Mitt tidligere beundrende blikk er nå byttet ut med et litt mer moderlig og overbærende. Og det er ingen misunnelse å spore lenger. Ikke vil jeg være 18 år igjen og ikke vil jeg være reiseleder.

Noen ganger kan det være fint å kjenne at drømmer man en gang hadde ikke er der lenger. Bo i Syden? Noen uker i året hadde vært topp, så klart. Men det må bli som pensjonist i så fall. Reiselederjobben er uaktuell, spansk kjæreste eller ei.

Turistene skal opplyses

De har et sterkt ønske om å dele av sine nylig ervervede kunnskaper om reisemålet, disse unge reiselederne. Så innimellom må man lytte også, og ikke bare sitte der i sine egne tanker og kjenne på at det er godt å bli eldre. 

Som reiseleder på turen til Lindos hadde vi en veldig blid og hyggelig fyr fra Sverige. Han delte villig av sin kunnskap om Rhodos. Først var det litt kultur og gamle sagn. Så var det litt om planter og dyr. Som på de fleste andre øyer i Hellas vokser det massevis av oliventrær på Rhodos. Og det er nok nødvendig for å dekke den store etterspørselen. Hver greker får faktisk i seg hele 26 liter olivenolje året. Til sammenligning spiser vi nordmenn bare 1 liter hver. Her har vi et stort forbedringspotensiale, med andre ord.

Olivenolje fra Rhodos

Inngangen til den lille byen Kolymbia er en gate full av eukalyptustrær. Eukalyptustrærne bidra til å tørke ut et løst underlag fordi de trenger så mye vann, og blir ofte plantet i fuktige områder. Barken på eukalyptusstammen har den egenskapen at den flasser av. Derfor sammenligner grekerne disse trærne med turister. De drikker mye og flasser etter å ha vært for lenge i solen. Ha-ha!

Eukalyptusstamme

Og man må jo bare ta det med litt humor når reiselederen spør om noen vet hvilket annet land vi kan se fra bussen. Som om vi aldri har vært lengre enn til Strømstad. Den eneste som ikke visste at det var Tyrkia var vel guttungen på 8 år. Egentlig var det litt søtt, man får en litt sånn barnehagefølelse. – Er det noen som vet...? Heldigvis uten "så flinke dere er."

Språk og sprog på busstur

Når man er reiseleder for både nordmenn, svensker og dansker, er det viktig at alle forstår det som blir sagt. Derfor er det synd, tenker jeg, at det ikke finnes et språk som heter skandinavisk. For det er ganske irriterende å måtte høre både norsk, svensk og dansk i hver setning for at alle skal forstå. – Det var morsomt, roligt, sjovt. – På Rhodos finnes det ville geiter, getter, geder. – Lindos er er liten by, stad. Osv. Men sånn er nå en gang.

Vår reiseleder har satt seg som mål å lære de to skandinaviske språkene han ikke kan. For øvrig synes han at norsk er det peneste. Der fikk dere den, svensker og dansker!

Ville dyr på Rhodos

Og mens jeg tenker og lytter litt om hverandre, går bussturen sin gang mot Lindos.

På Rhodos lever det mange ulike dyr, også noen ville, får vi vite. Som geiter og reinsdyr. Ja, du leste riktig. Reinsdyr! Vi var flere som hoppet i setene våre. Reinsdyr på Rhodos hadde vi aldri hørt om. Vi fikk oss en god latter da det senere viste seg at det var hjort han mente.

Det er ikke greit å måtte sjonglere med tre språk samtidig, spesielt når du foreløpig bare kan ett av dem.

Bortsett fra noen vel amorøse grekere eller fulle turister, så finnes det ikke villdyr på Rhodos, bare ville dyr. Men det er mine ord.

Det er lov «å være fødd i går»

Det er greit å ta feil. Det er greit å være ung og fremdeles ha mye å lære. Og hvis vi skal holde oss i dyreriket litt til: Som ku er det viktig å huske hvordan det er å være kalv. De yngre synes kanskje at vi eldre ikke klarer å henge helt med, mens vi synes de er litt naive og kunnskapsløse noen ganger. Men vi er ikke utlært noen av oss. Det blir vi heller aldri. Derfor lo vi med og ikke av.

Men jeg er glad det ble en oppklaring, slik at jeg ikke dro hjem til Norge og fortalte at det er reinsdyr på Rhodos. Og kanskje ble ledd av.