Husker du spretterten?
Som jeg skrev i det forrige innlegget, Husker du flyver’n?, så hadde ikke jenter og gutter de samme lekene før i tiden. Og de hang ikke like nye sammen som de gjør i dag. At det kunne være vanskelig å krysse grensen mellom jenteleker og gutteleker, skrev jeg litt om i Gutten bak busken.
Når jentene hoppet og spratt, trallet og sang, var det helt andre ting guttene drev med. Hvis jeg skal trekke fram tre populære uteleker også for gutter, fra før dataalderen gjorde sitt inntog, må det bli kappe land, kaste på stikka og skyte med sprettert.
Her var det altså snakk om å erobre, tjene penger og «treffe» venner!
Kappe land
Når guttene skulle kappe land, streket de opp en passe stor firkant. Firkanten ble delt i to like store deler, én for hver av deltakerne. Deretter var det om å gjøre å kaste en (spiss!) kniv slik at den ble stående i motstanderens ”land”. Da kunne man trekke en linje fra grense til grense i knivbladets retning. Det minste av de nye feltene tilfalt den som kastet kniven.
Guttene kastet kniven etter tur til en av dem hadde så lite land at han ikke kunne stå i det med én fot. Da var slaget tapt.
Kaste på stikka
Å kaste på stikka var et pengespill som gikk ut på å kaste en mynt, gjerne en 5-øring, mot en strek eller en kant. Den som kom nærmest vant.
Man tror spillet foregikk fra 1900-tallet, og det var en vanlig aktivitet blant norske gutter etter krigen og fram til første halvdel av 1970. Da gikk nemlig de store 5-øringene ut av produksjon. Noen fortsatte kanskje å spille med de små 5-øringene, til de forsvant på 1980-tallet en gang.
Det finnes en egen nettside, stikka.no, hvor du kan lese mer om de forskjellige reglene for å kaste på stikka. Her kan du også lese om opprinnelsen og teorier til hvorfor spillet ble borte.
Skyte med sprettert
«En sprettert er et håndholdt våpen for skyting av prosjektiler med strikk-kraft. Spretterter har blitt brukt til jakt på smådyr, og kan gjøre skade på mennesker, dyr og gjenstander», står det å lese på Wikipedia.
Den enkleste spretterten guttene kunne lage var en gummistrikk strukket ut mellom tommel og pekefinger. Som ammunisjon kunne de bruke sammenrullet papir eller stålkramper.
Hvis de skulle lage en skikkelig sprettert, fant de en Y-formet kvist eller lignende og festet to strikker i hver ende. På midten kunne de skjøte sammen strikkene med en lærlapp eller no’ hvor de kunne legge ammunisjonen.
Jeg kan huske at guttene hadde krampespretterter, som visstnok kan være veldig farlige selv om de er regnet som leketøy. Stålkrampene husker jeg at jeg likte veldig godt, for de kom i forskjellige farger. Guttene laget dem av ledninger, og de kunne være både rød, blå og gule.
Broren min fikk ikke lov av pappa å skyte med sprettert, men jeg tror han gjorde det allikevel.
Alene eller sammen med andre
Å kappe land og kaste på stikka er nok mest morsomt når man er flere. Man må jo ha en mostander å vinne landet og pengene fra.
Å skyte med sprettert derimot kan man nok også gjøre alene. Det var sikkert ikke få smågutter som snek seg rundt for å finne et tilfeldig og intetanende offer for stålkrampen. Gjerne en jente i klassen som de ikke likte, eller en de likte veldig godt. Gutter er rare sånn.
Kan man leke disse lekene i dag?
Det er nok lite sannsynlig at å kappe land kommer på moten igjen. Det er jo forbudt å bære kniv hvis den ikke er en del av en bunad. Men det er greit hvis man er på vei på fisketur (!). I «gamle dager» var det ganske vanlig at smågutter hadde sin egen kniv. Men da ble den helst brukt til å spikke kvister og kappe land, ikke stikke andre gutter.
Kanskje det hadde blitt produsert en ufarlig og miljøvennlig gjenstand man kunne brukt i stedet for kniv? I Norge i dag er det nemlig svært viktig at barn ikke skader seg. Vekk med alle skarpe gjenstander og på med hjelm og knebeskyttere!
Det ville i alle fall blitt påbudt med vernesko. For de mest iherdige eller uheldige «kapperne» ble det nok noen hullete turnsko og tær i løpet av en sommer. Det var viktig å få kniven til å stå i bakken, så da måtte man jo ta i litt når man kastet.
Hvis det å kaste på stikka skulle blitt en populær lek igjen, så må det nesten skje snart. Mens vi fremdeles har mynter, mener jeg. Det blir ikke helt det samme å kaste med kredittkort.
– Pappa, kan jeg få låne kredittkortet ditt. Jeg skal ut og kaste på stikka?
Særlig!
Men det kunne jo lages polletter eller sjetonger, sånne som vi får på solstudio og kasino? Som kunne hypes opp noe skikkelig og selges i dyre dommer.
Noe er blitt bedre
Også gutters lek var mer fysisk før og skjedde gjerne utendørs. De fikk brukt både kroppen og fantasien. Men noen av lekene var også ganske farlige. Det spørs om det ikke er bedre å skade og drepe hverandre med dataspill enn kniv og sprettert.
Ifølge våpenforskriftens § 9 er det ikke tillatt å eie, erverve eller selge spretterter i Norge uten tillatelse. Spretterten er nevnt sammen med andre våpen som elektrosjokkvåpen, pepperspray, batonger og for øvrig også blåserør.
Det er noe å tenke over. To av de mest vanlige guttelekene i «forrige århundre» er i dag forbudt i henhold til lov. Selv om man vil at gutter skal få utfolde seg, så vil man jo ikke at de skal ta livet av hverandre.
Selv om gutter kanskje ikke krangler like mye som jentene, så ble det en del krangling og uvennskap blant dem også.
– F.., du traff meg i øyet! – Hvorfor måtte du stå akkurat der, da?!
– Jeg vil ha igjen pengene mine!
Men det gjaldt det samme her som hos jentene. Hvis man ville leke eller spille mer, måtte man lære seg å forhandle og inngå kompromisser. Eller gjøre opp med nevene. Hjem gikk de nok ikke.
Det er litt vanskeligere å oppfordre til å prøve gamle kunster når det gjelder guttelekene, kjenner jeg. De er jo livsfarlige! Men foreløpige er det ingen forbud mot strikk og papir. Det går kanskje an å prøve det?
Hva var din favorittlek da du var barn?
Har du en morsom barndomshistorie du har lyst til å dele? Da kan du være "gjesteblogger" på Fortell det til Ovanda. Send historien din til ankajo@fortelldettilovanda.com, så tar jeg kontakt med deg.
