Fram og tilbake er dobbelt så langt
Fortsettelse av Det er typisk å gå på søndagstur.
Etter å ha hvilt beina og fylt magen med mat og drikke, var det på tide å tenke på hjemveien. Men før jeg tok landeveien fatt igjen, bestemte meg for å stikke ned til Elvåga for å kikke litt på vannet og ta noen bilder.
Visste du at…
Elvåga egentlig er to langstrakte vann, Nordre og Søndre? Nord-Elvåga er i sør bundet sammen med Sør-Elvåga via et smalt sund. Over dette sundet går Skyttenbrua.
Innsjøene ligger i Østmarka på grensen mellom Oslo og Lørenskog kommuner og danner grensen mellom Oslo og Akershus fylker. De har avløp gjennom Ellingsrudelva til Langtjernet i Lørenskog og videre nordover til Nitelva som er Glommas vassdrag. Opprinnelig areal hhv. 1,0 og 0,3 km2. Elvåga har vært en av Oslos vannkilder siden 1941, da det ble sprengt tunnel til Nøklevann.
Mariholtet ligger på vestsiden av av Nord-Elvåga.
Kilder: Store norske leksikon og Wikipedia.
Elvåga, Østmarka
Elvåga, Østmarka
Dette var en flott dag, og det var så fint å stå der ved vannkanten en stund å skue utover. Jeg synes alltid det er så beroligende å se vann, enten det er salt eller ferskt, stille eller stormfullt. Det er litt terapi på en måte.
“Høyt i skyen vil jeg sveve
Regne over hav og land
Bli til elver, sjøer, dammer
Jeg er våt, jeg heter VANN”
Men jeg kan jo ikke bli stående der. Målet for turen er jo egentlig ikke Mariholtet, det er hjemme. I realiteten betyr det at jeg bare er halvveis. På tide å komme seg hjemover altså, jeg har jo flere ting jeg vil gjøre denne søndagen.
Jeg føler meg lett til sinns og sprek i kroppen når legger i vei. – Det er jo så deilig å komme seg ut, tenker jeg. Det må jeg huske til neste gang jeg er i tvil om jeg vil på tur eller ikke. Det er jo så flott med kort vei til marka og alle disse stuene.
Markastuer her og der
I tillegg til Mariholtet i Østmarka har vi blant annet Lilloseter i Nordmarka. Jeg har gått på tur til Lilloseter siden jeg var et lite knøtt. I Vestmarka og Sørmarka er det også markastuer og turisthytter. Det finnes slike stuer og hytter over det ganske land, ser det ut til.
Har du en slik turisthytte eller lignende som du går på tur til? Eller kanskje du er litt mer sporty og koker kaffe og spiser maten din i skogen? Ja, ikke nå om dagen, da! Nå er det altfor tørt. Men sånn ellers?
Har du lyst til å finne flere steder å gå på tur til? Da kan sjekke ut Skiforeningens hjemmeside.
Det er typisk meg å ville fort hjem
Jeg langer ut bortover grusveien, fremdeles i fint driv. Men nå kjenner jeg hjemlengselen gjøre seg gjeldende. Jeg får sette opp farten litt, tenker jeg, og klør meg på myggstikket.
Hjemveien kan bli litt som en reprise, ikke sant? Da har man jo sett det meste allerede. Egentlig hadde det vel vært bedre å gå i ring.
For mitt indre blikk ser jeg koppen med Nespresso kaffe og wienerkammen med makronfyll fra Samsons bakeri som venter på meg hjemme. Kaffe og wienerbrød, kaffe og wienerbrød…
Det er så tørt av det nesten er litt trist. Noen steder ser det ut som om det er høst, midt juli.
Det var jammen godt jeg tok en titt på Elvåga på veien, for her er det ikke en dråpe vann å se.
F…!, der beit kleggen meg på leggen. Nå klør det både på halsen og leggen. Og under capsen er det varmt. Hadde trengt litt vind i håret nå for å kjøle ned skallen. Skulle så gjerne tatt den av. Ikke skallen da, men capsen. Men så var det disse pigmentflekkene, jeg vil ikke ha flere enn de jeg allerede har. Faktisk vil jeg ikke ha de heller, men de bare kom helt uoppfordret.
Nå kjenner jeg at jeg begynner å få vannblemmer også. Både føttene og hoftene begynner å protestere.
Den indre dialog
– Det er uforsvarlig å gå på så lang tur med de skoene, sier Føttene. Vi verker og har fått DE vannblemmene!
– Ikke ta den tonen der, da! Hun har tross alt gått med oss i hele sommer uten problemer, sier Skoene.
– Føttene har rett, samtykker Hoftene. Hun skulle hatt bedre sko på en så lang tur. Skoene er fine, men passer best til kortere turer. Vi har vondt vi også.
– Det er dere som er i dårlig form, protesterer Skoene. Dere får gå på tur litt oftere, så orker dere mer!
– Nå kan dere se hvordan vi pleier å ha det, sa Nakken og Ryggen. Det er tross alt vi som pleier å ha vondt.
– Hysj med dere! sier Fornuften. Dere har rett alle sammen. Føttene og Hoftene trenger bedre sko på lange turer. Men de trenger også å gå langt litt oftere. Hun går jo nesten ikke på tur mer etter at hun begynte med denne bloggingen. Skoene er OK, de, men passer best til byturer.
Bytursko
– Jeg vil hjem, sier jeg.
– Slutt å skape dere, sier Samvittigheten. Dere må da kunne gå søndagstur i skogen uten å klage så fælt!
Og er den eneste som er strålende fornøyd med dagens innsats.
– Hold schmella på dere alle sammen, roper jeg, det er faktisk jeg som bestemmer. Og nå vil jeg hjem!
Men vil man hjem, så er det bare å sette det ene beinet foran det andre. Det er den eneste måten å komme seg hjem på. Oppover bakker og nedover bakker fra Mariholtet.
Etter hvert blir det enda tyngre å gå. Sola steker, og jeg svetter. Varmt, varmt, varmt. Det er nesten så jeg angrer på hele turen. Den som satt på balkongen sin nå...
En varm dag i Østmarka
Jeg kjemper meg videre gjennom tørr skog og bortover støvete landevei.
“Den glade vandrer kalles jeg
for godt er mitt humør.
Må himlen gi meg lov å gå
på veien til jeg dør.
Refr:
Falleri, fallera, falleri, fallera-ha-ha-ha-ha-ha !
Falleri, fallera.
På veien til jeg dør.”
Jeg vet ikke om humøret mitt er så godt akkurat nå. Og jeg har ingen planer om å gå på tur til jeg dør. Men uffda! Her er det visst en som har gjort akkurat det.
En liten stakkar har bukket under.
Det var altså ikke alle som klarte seg denne varme og tørre søndagen i juli. Men jeg skal nok klare meg.
Plutselig skvetter jeg til! Jeg har ikke sett et menneske på lenge, men nå er det noen som følger etter meg. Jeg hører at det rasler i grøftekanten! Jeg snur meg fort rundt, klar til å forsvare meg mot et eventuelt overfall. Så er det bare noen tørre lønneblader som blåser bortover veien. Ikke noe å være redd for, altså. Jeg må nesten le litt. Ha-ha! Snakk om å være skvetten. Jeg bør nok være ute i naturen litt ofteren.
Med hjertet i halsen, sviende føtter og verkende bein kom jeg meg endelig hjem.
Hjem, kjære hjem!
Endelig kan jeg sette meg på balkongen med kaffe og wienerbrød. Hofter og føtter hverker litt mindre og skoa hviler i gangen.
Samvittigheten er storfornøyd, men Fornuften er litt kritisk. Jeg kjenner hvor deilig det er å ha gått på tur, men skjønner at jeg må ta litt selvkritikk.
En ting er skoene. Det skal jeg nok huske til neste gang. En annen ting jeg heller ikke skal glemme, er å nyte turen begge veier. Turen går ikke bare til, den går også fra. Jeg glemte å nyte, å være i nuet på tilbakeveien. I stedet langet jeg ut og var mest opptatt av å komme meg fort hjem. Det er ikke rart det blir varmt når man beinflyr av gårde i 30 varmegrader. Note to self.
Litt for fysikken og litt for psyken
Å gå på tur en en fin måte å holde seg i form. Når man blir eldre og kanskje ikke trener (lenger) eller ikke orker å trene like mye som før, så er det viktig å finne en annen måte å holde seg i bevegelse på og oppleve nye ting. Det kan bli for mye stillesitting og gjentakelser. Det er i alle fall min erfaring.
Hvis du går på tur alene får du muligheten til å tenke lange tanker og "hvile i deg selv". Det er ofte i aleneheten man får de riktig gode ideene.
Turgåing er også en fin setting for de gode samtalene hvis man går sammen med noen. Det kan være lettere å snakke om ting når man går side ved side i stedet for å sitte rett ovenfor hverandre.
Men kanskje du også synes at det kan være litt kjedelig? Da kan man jo finne på noe underveis:
Stolpejakt har jeg skrevet om tidligere. Det er både gøy og utfordrende.
Hvis du liker å ta bilder, så ta med deg kamera eller mobil, og knips i vei.
Hvis du er typen med konkurranseinstinkt, kjøp deg en skritteller, eller bruk den du har på mobilen.
Lydbok er også en mulighet, hvis du ikke er like skvetten som jeg er.
Eller du kan gå kortere turer. Snu og gå hjem igjen før du rekker å kjede deg. Det viktigste er å komme seg opp og ut. Gjerne ofte og litt kortere turer, enn lange turer en sjeldent gang. Note to self igjen.
I morgen er det en ny søndag. God tur!
Å gå på tur er ikke det eneste saliggjørende en flott sommerdag. Det er mye annet fint å finne på også. Hva liker du å gjøre?
