Rike gaver, sier noen
På 40-årsdagen min var jeg så heldig å få Dikt i samling av Haldis Moren Vesaas. Denne boka ble første gang utgitt i 1977 og inneholder en samling dikt fra hele hennes forfatterskap. Det er forfatteren selv som har valgt ut diktene.
Diktet Sjeleskade er fra Haldis Moren Vesaas første diktsamling, Harpe og dolk, fra 1929. Da var hun bare 22 år gammel. Sjeleskade et av mine favorittdikt:
“Nei, redd at mi sjel skal ta skade - ?
Venner, d’er mer enn ho kan!
Eg fekk ho slik skapt og laga
beinast frå Herrens hand
at slepp det de kallar skade
innom mi sjele-dør
så takk og velsign og ver glade
- mi sjel er betre enn før.”
Det er lett for en 22-åring å være optimistisk og ønske "skaden" velkommen når hun kanskje ikke har erfart særlig motstand i livet ennå. Men det er et dikt med mye livsvisdom, og som Haldis Moren Vesaas klarer å uttrykke på en flott måte.
Dette innlegget er ikke ment å være et forsøk på dikttolkning. Men jeg ønsker å bruke diktet som et utgangspunkt for et tema jeg er litt opptatt av, nemlig hvordan vi møter motgang og hvordan vi ser på erfaringene vi gjør oss gjennom livet.
Som du ser er Sjeleskade et kort dikt, men det sier noe viktig: Noen ganger må du tørre å ta sjansen, tørre å satse, selv om du risikerer å bli såret eller å mislykkes. Og hvis du feiler, har du lært noe som gjør deg klokere og sterkere.
Livet kan være en kamp, og det gjelder å ikke gi opp.
André Bjerke er inne på noe av det samme i diktet Amor Fati. Et av versene i dette diktet har en strofe som lyder: «Dine nederlag er rike gaver, lagt i dine hender.» Jeg tenker at han også forsøker å fortelle oss at nederlag er nyttige erfaringer som er med på å utvikle oss som mennesker.
Har du et valg?
Et liv inneholder både medgang og motgang, og jo lenger vi lever, jo flere gleder og sorger opplever vi. Noen av oss får mer av det ene og noe får mer av det andre. Det synes ikke å være en rettferdig fordeling på noen måte.
Når du står midt oppe i noe vondt og vanskelig, så er det klart at da får det din fulle oppmerksomhet. At du på sikt kan lære noe av det, er en fattig trøst, hvis tanken i det hele tatt streifer deg. Og hvis du hadde hatt muligheten, hadde du sikkert valgt motgangen bort.
Men handler det ikke litt om innstilling også? Litt sånn "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". Det er lite som er så provoserende som å høre sånne ordtak når man står midt oppe i noe, men er det ikke en kjerne av sannhet i det?
Jeg tenker at det er litt opp til oss selv hvordan vi velger å takle motgang, selv om det nok ikke er like lett for alle. Og det kommer selvfølgelig an på graden av motstand også. Problemer har jo en tendens til å opptre i flertall. Og det er klart at når du virkelig går i motbakke, så tenker du ikke at «oi, nå får jeg skikkelig mange livserfaringer. Jippi!» Men det gjelder å gjøre det beste ut av det og ikke gi opp. For hva er alternativet?
De gangene jeg har følt at livet har vært i tøffeste laget, så har jeg sagt til meg selv: «Jeg brekker ikke, jeg bare bøyer meg litt».
Det kan også hjelpe å være litt fandenivoldsk og tenke: «Jeg skal f… ikke gi meg!»
Hva gjør du?
Problem eller løsning?
Når du opplever motgang er det lett å føle at livet er alt annet enn rettferdig. Det gjør vi alle, mer eller mindre. Alle andre har det så enkelt og greit, det er bare du som har det vanskelig. For det første er det ikke slik, selv om det føles sånn der og da. Og for det andre får du ikke gjort noe med det. Men du kan velge hvordan du forholder deg til motgang og utfordringer.
Du kan være problemorientert eller løsningsorientert.
Velger du å ha oppmerksomheten på problemet ved å klage over at livet er urettferdig? Eller flytter du oppmerksomheten fra selve probelemet og i stedet forsøker å finne en løsning? Det finnes faktisk en løsning på det meste, selv om det ved første blikk kan være vanskelig å oppdage den. I en periode kan du også føle deg handlingslammet, men når du har fått samlet deg og tenkt deg om, er kanskje løsningen rett foran nesa di.
Greit, det er lov å gråte og klage når livet butter imot. Men bruk noen minutter på det og ikke mange uker. Det er det å finne løsningen og jobbe seg gjennom utfordringene som hjelper deg, som gir deg erfaring og mestring – og som gjør deg sterk. Å klage over livets urettferdigheter hjelper deg ikke.
Vi tåler ikke like mye
Resiliens er et psykologisk begrep om evnen til å håndtere stress og katastrofer. Mennesker som har god resiliens klarer å håndtere kriser og påkjenninger på en bedre måte enn de som ikke har det. Dette er altså ikke like lett for alle, som jeg nevnte tidligere.
Hvis du ønsker å lese mer om resiliens, kan du gjøre det på forebygging.no.
Men det er også slik at man kan være resilient på ett område og ikke på et annet. Derfor kan det være noen problemer du har lettere for å takle enn andre. Dette siste synes jeg veldig viktig.
Fordi du kanskje har mestret utfordringer på en god måte tidligere, kan det være vanskelig for de rundt deg å se når du trenger hjelp. De tror kanskje at du har alt under kontroll. Men det er bare du som går i dine sko, og det er bare du som vet hvordan du har det. Det er derfor viktig at du søker hjelp og støtte når du trenger det. Ikke vent på at andre skal se at du trenger hjelp, for det gjør de kanskje ikke.
Hva livet lærer deg
Det kan være vanskelig - om ikke umulig - å se på problemer som en mulighet til nye erfaringer når det røyner på. Det tenker jeg heller ikke er nødvendig, eller forventet av oss. Men det kan være fint å se det i retrospekt. Når du ser tilbake på det du har klart å jobbe deg gjennom av skuffelser, problemer og annen motgang, gir det deg ikke mestringsfølelse?
Det du har lært er to ting:
1. Du har lært gjennom å mestre det aktuelle problemet.
2. Du har lært at du kan mestre motgang.
Vær stolt av deg selv for det du har klart!
Tenk også at hvis det kommer flere humper i veien, så skal du jammen klare dem også.
Da tror jeg sjelen blir bedre enn før.
Rike gaver sider noe, men hva sier du?
Hvis du også har tanker og erfaringer rundt dette temaet, skriv gjerne en kommentar under Leave a comment her på bloggen.
