Hvem er "vi" og hva er "for mye"?

I aviser og ukeblader kan vi ofte lese utsagn som "Vi drikker for lite vann", "Vi spiser for mye sukker/salt", "Vi sitter for mye stille", "Vi har for lite sex".

Dette er en form for skremselspropaganda som jeg synes det er vanskelig å forholde seg til. Eller er det kanskje et forsøk på informasjonsformidling? Eller er det noe annet som det kan være vanskelig å få øye på sånn umiddelbart?

For det første, hvem er dette "vi"? Er det alle som bor i Norge? Er det snakk om både barn og voksne? Gjelder det både kvinner og menn? Jeg skjønner ikke hvordan forfatteren kan vite at det gjelder meg?

Når det gjelder mengden, hva er for mye og hva er for lite? Selv om mengden blir oppgitt i anbefalte liter, gram, timer eller antall, så er det vanskelig for oss å holde slike regnskap. Dessuten har vi mennesker ulike behov.

Hvorfor så mye vann - plutselig?

La oss ta for oss vannet denne gangen. Jeg kan ikke huske at det var sånn mas om vanndrikking da jeg var barn eller ungdom. Men for et par tiår siden ble det plutselig snakk om at vi drikker for lite vann. Vi må drikke minst 6-8 store glass hver dag. Har du prøvd å praktisere et så stor vanninntak? Mens du er på jobb eller skole, for eksempel?

Min erfaring er at overdreven vanndrikking og jobb er en dårlig match. Jeg har ikke anledning til å løpe på do flere ganger i timen. Jeg er på jobb for å utføre noen spesifikke oppgaver som andre er avhengig av. Helst skal jeg gjøre så mye som mulig i løpet av dagen. Utidige avbrytelser har jeg ikke tid til. Det ødelegger dessuten for flyten, og da mener jeg arbeidsflyten.

Og hva med møter? Skal jeg få med meg hva som skjer i disse møtene, eller skal jeg løpe på do? Hvis jeg ikke løper på do, men må sitte og holde meg, hører jeg ikke det som blir sagt fordi jeg er redd for å tisse på meg. Dessuten kan man fort se litt rar ut når man er veldig tissetrengt. Sånn generelt bør voksne kvinner absolutt ikke vente for lenge med å gå. Og tenk hvis noen i tillegg skulle finne på å si noe morsomt, til tross for at det er et møte. Resultatet kan bli flaut.

Kroppen sier ifra

«Hvorfor kan jeg ikke drikke når jeg er tørst», lurer jeg. «Nei,» har jeg lest, «da er det for sent.» Jeg må le, for det er faktisk ganske komisk. For sent for hva? Kommer jeg til å dø av vannmangel? Hjelper det aldri å drikke igjen? Blir jeg ikke gift, eller blir jeg aldri lykkelig?

Jeg trodde tørste var kroppens måte å fortelle oss at det er på tide å drikke noe. På samme måte som sult er kroppens måte å si at nå er det dags for mer næring.

Hvem sier at vi drikker for lite?

Hvem er det som sier at vi skal drikke mer? Reflekterer vi over det når vi leser eller hører slike utsagn? Hvis det for eksempel er virksomheter som produserer flaskevann, så er det ikke så rart. De ønsker jo å pushe på oss så mange flasker som mulig, gjerne sammen med en opplysning om at flaskevann er bedre enn vann fra springen. Det er vel for øvrig tilbakevist for lenge siden. Noen kjappe søk på nettet viser det.

Flaskevann som har gått ut på dato kan dessuten være farlig. Et annet argument for ikke å kjøpe flaskevann er – og jeg nevner det bare én gang – plast.

Hvis vi leser påstander om at vi drikker for mye brus eller andre ikke så sunne drikker og i stede burde drikke mer vann, så er jeg enig. Vann er nok den sunneste og beste tørstedrikken – og absolutt den billigste. Men jeg vet nå om mange drikker som smaker bedre, da.

Drikk når du er tørst

Forskning.no mener ikke bare at det er tull at vi skal drikke mye vann, men at det også kan være skadelig. Enkelte mennesker tror at når noe er sunt eller bra, så er det bedre jo mer vi får i oss. Det er jo langt fra sannheten. Blir det for mye av det gode kan det fort tippe den andre veien. Nå skal ikke jeg være den som driver skremselspropaganda, men folk har faktisk dødd av for mye vann. Og da mener jeg ikke ved drukning.

Alle andre levende skapninger drikker når de er tørste. Bortsett fra kamelen og dromedaren vet ikke jeg om andre dyr som har med seg eget vannlager når de er på farten. Men så skal de også kunne vandre over lange strekninger uten tilgang til vann. Mennesket – i alle fall i vår kultur – har tilgang til rent drikkevann eller annen drikke nesten uansett hvor det befinner seg. Det er derfor liten sjanse for å tørste i hjel.

Allikevel løper enkelte rundt med en vannflaske under armen uansett hvor de skal.

Hvis mennesket var så til de grader avhengige av vann, så hadde vi også hatt pukkel eller en annen kroppsdel for vannlager. Det er min påstand. Jeg drikker når jeg er tørst uansett hva andre sier, og så drikker jeg litt mer når jeg trener. Det er min kropp, og det er jeg som bestemmer. Heldigvis :-D

Kildekritikk er tingen

Et godt råd hvis noen uttaler seg om hva som er riktig eller galt for deg, eller forteller deg hva du skal gjøre, spør deg selv: Hvem sier det og hvorfor sier de det? Litt kildekritikk kan være lurt. Sammen med litt sunn fornuft. Da slipper vi også å ha dårlig samvittighet for at vi ikke gjør alt riktig. Det andre sier er riktig, vel å merke.