Tiden er et redskap
Det begynner i samme øyeblikk som vi blir født. Helt fra begynnelsen er den der, og den gjelder oss alle, uten unntak.
Aldringen.
Vi blir født, fyller lungene med luft, og etter det blir vi bare eldre og eldre.
De første årene er hver fødselsdag et ja! Vi roper hurra for å ha blitt ett år eldre. Etter hvert blir det litt mer tja... Vi begynner å synes at tiden går litt vel fort.
Deretter blir det NEI! Mens vi later som ingenting og takker pent for gratulasjonene.
Årene flyr av gårde, det er vanskelig å henge med. Det er så mye vi vil rekke før det er for sent.
I dette inspirasjonsheftet har jeg samlet mine beste tips og råd:Kroppen skaper seg
Jeg vet ikke hvordan det er for menn, men vi kvinner har en overgangsalder som minner oss om hvor vi er i livet. Og det til gangs.
For noen år siden satt jeg på jobben og googlet overgangsalder. Jeg var litt deppa for endringene som skjedde med både kropp og sinn.
Da leste jeg et sted på nettet at overgangsalderen er begynnelsen til slutten. (!)
Det er mulig det ikke sto akkurat det, men det var det jeg leste. Det var like før jeg stortutet! På jobben. Jeg gikk fra litt deppa til dypt fortvilet på et blunk.
Hvordan kan livet være så brutalt! Og dette internettet, går det ikke an å vise litt hensyn?!
“Min alderdom listet seg inn på meg;
en dag var jeg falt i hans klør.
Han tok meg med til et annet land,
og der var jeg ikke som før.”
- Akkurat sånn følte jeg det også, herr Shakespeare!
Finn din egen «lykkepille»
Jeg var så lei meg at jeg skjønte at det ville være dumt å reise hjem til en tom leilighet.
Jeg befant meg midt i sentrum med Saga kino et steinkast unna. - Vel, tenkte jeg, da kryper jeg inn i kinomørket, så får jeg noe annet å tenke på.
Jeg fant en film som begynte rett etter jobb. Det var Mamma Mia. Og alle som har sett Mamma Mia vet at det er umulig ikke å bli i godt humør av den.
Det var nesten som å ta en lykkepille. Det har jeg for øvrig aldri gjort, men jeg kan tenke meg at det må være omtrent sånn.
Og da filmen var slutt hadde jeg gjenfunnet balansen og harmonien (for en stund), og gikk nynnende hjem.
De eldre før
Det er ikke bare-bare å bli eldre. Men på en annen side, det å være eldre og gammel er ikke hva det en gang var. Jeg synes å huske at da jeg var barn var det større forskjell på barn og voksne, og på voksne og eldre.
Da tenker jeg blant annet på klesstil, språk og aktiviteter. De eldre hadde gammelmodige klær og snakket litt annerledes. Noen sa efter i stedet for etter. Og så var det de som sa nu og ikke nå. Som om de ikke hadde fulgt helt med i utviklingen.
Og satt de ikke veldig mye stille?
De eldre nå
I dag løper 70-åringer og 80-åringer rundt i kule sneakers og jeans som om de var 20. Min mor på snart 80 bruker de samme klærne som barn og barnebarn.
Jeg tror ikke moren hennes brukte de samme klærne som henne da de var på samme alder som vi er nå.
Når de ikke trener, reiser de til Syden
Dessuten har mamma kule treningsklær, hun trener nemlig flere ganger i uka.
– Sikkert pilates og yoga eller noe annet som passer til 80-åringer, tenker du kanskje.
Joda, det óg, men det blir litt for kjedelig for henne. Derfor tar hun noen timer med aerobic og zumba også. For å være sikker på at hun blir skikkelig sliten.
“Alderdommen eksisterer ikke.
Det finnes mennesker som er mindre unge enn andre,
det er det hele.”
Og hun er ikke alene. En hel gjeng med damer på omtrent samme alder hopper og spretter på treningssenteret STOLT på Stovner. Flere ganger hver uke er de der.
Det er kanskje noen litt ugreie ungdommer på Stovner, men veeeldig spreke eldre.
Slik jeg husker det, pleide de eldre å rusle rundt i et moderat tempo, gjerne med stokk. Nå er moren min ualminnelig sprek, jeg ser det. Men er du ikke enig i at de eldre ikke er hva de en gang var?
Den tanken er jo en trøst. 70 er de nye 60 osv. Og selv om vi blir eldre, er det fremdeles mange muligheter. Det gjelder bare å utnytte dem.
“Vi må bruke tiden som et redskap,
ikke som en sofa.”
Det gjelder å se mulighetene
Livets årstider
Hvis vi sammenligner livet med de fire årstidene, så befinner jeg meg i livets høst. Og der er det for så vidt godt å være.
Jeg ønsker meg ikke tilbake til hverken våren eller sommeren. Men jeg ser heller ikke frem til vinteren. Så ærlig må det være lov å være.
- 10 år går fort. Særlig når man ser seg tilbake. Blir skvetten av sånt, skrev en tante av meg.
Jeg skjønner veldig godt hva hun mener. For jo eldre vi blir, jo kortere tid er det igjen. Jeg føler at det er en sorg i det at det en gang tar slutt. Noen ganger får jeg lyst til å gråte når jeg tenker på det. Da rister jeg meg litt og forsøker å finne en ny "lykkepille".
Ikke glem å laste ned inspirasjonsheftet før du går!Litt realisme
Det å bli eldre betyr at vi får flere dager. Jo flere dager vi får, jo lengre liv får vi. Og vi vil ha et langt liv, ikke sant? Bare vi slipper å bli gamle.
Men alle aldre har sin sjarm. Alle fasene i livet har noe nytt å lære oss. Vi vokser i både alder og visdom. Derfor må vi være glade vi som får oppleve alle livets årstider, i stedet for å tenke på at det ikke varer evig. Jeg øver meg på det.
“Jeg sitter her og lever,
beruset i nuet
intet mer jeg krever.”
Nå ble jeg plutselig veldig ergerlig her jeg sitter. På TV er det annonsert et program som heter Hvordan holde seg ung.
Det er jammen ikke rart man kjemper mot alderdommen når man lever i en tid hvor det å være ung er det eneste saliggjørende.
Hva med å lage programmer av typen Hvordan bli gammel med stil?
Synes du dette var en nyttig artikkel som flere bør få glede av? Da bør du dele den med flere 🌺
Deleknappene ligger helt nederst på siden sammen med kommentarfeltet.
Du kan også følge Fortell det til Ovanda på Bloglovin.
Relaterte innlegg:
