Jenter, hva gjør dere med skjegget?

Greit, man er middelaldrende kvinne, og det skjer mye i overgangsalderen. Det er det ikke noe å gjøre med. Det er naturens gang, og naturen vil at det skal synes. Dessuten bør man være lykkelig for hver eneste dag man får. Jeg er det!  Allikevel er det litt vondt og vanskelig til tider å stadig oppdage nye kroppslige forandringer, som ikke er til det bedre akkurat. Jeg har lest et sted at allerede fra 20-årsalderen går det bare én vei, og nå er det ikke noen tvil om at dette har pågått en god stund. Det synes. Men å bli kvinne med skjegg?!

Det finnes råd for alt

Det er jo ikke slik at man lar seg forfalle uten kamp. Poser under øynene har jeg hatt en god stund. Det er genetisk betinget, det er en del av farsarven, så det må jeg tåle. Men det problemet løser jeg ved å kamuflerer posene med briller. Nettopp briller, for det må man ha. Synet er jo heller ikke det det en gang var. Så takk allikevel for brillene.

Jeg har alltid vært glad i å sole seg. Det er bare å krype til korset å innrømme det. Og nå har jeg hele ansiktet fullt av pigmentflekker. Det er ikke pent - og det er dessuten et tydelig bevis på at man har vært teit og solt seg uten faktor 50+. Jeg har nytt hvert minutt og angrer ikke, men jeg liker ikke flekkene av den grunn. Så de dekker meg godt til med krem.

At puppene henger er i grunnen greit nok. Ja, jeg vet at jeg kan legge inn silikon for å unngå det, men det har jeg ikke tenkt å gjøre. Overhodet ikke. Puppene kan man heise opp når man er blant folk og la det være fri flyt sånn i det private. Enkelt og greit.

Magen kommer man heller ikke bort fra. Da jeg i et tidligere innlegg spurte om det er flere enn meg som tyter ut på midten, var det flere som var enige i at magen får være som den er. Det er tillatt med litt alderstillegg. Magen er det også mulig å kle bort, det er ingen sak. Dessuten, hvis du fjerner alderstillegget blir huden for stor. Så det er bare å velge. En liten bilring eller skrukkeskinn, det ditt valg.

Nå har jeg trent knebøy og divese andre benøvelser i over 30 år, men allikevel har lårene begynt å henge. Hvordan er det mulig, egentlig? Jeg bøyer og strekker og bøyer og strekker, men allikevel får jeg hengelår. Hvor store lårmuskler må jeg ha for å fylle ut den stadig slappere huden? For det er ingen øvelser som hjelper mot slapp hud. Men - det gjør skinny jeans og andre trange bukser! Skinny jeans holder lårene på plass. Ett problem mindre, og jeg er ganske fornøyd.

Altså, når jeg står opp om morgenen og har tatt en dusj, så kamuflerer jeg flekkene, tar på meg brillene, heiser puppene, kler bort magen og fester lårene, og er klar for en ny dag.

Slik holder man på. Man aksepterer forandringene årene fører med seg, men forsøker å gjøre det beste ut av det. Glatter litt over her, ser litt gjennom fingrene der, og er i grunnen ganske fornøyd med hvordan man løser disse utfordringene:

Men ingen har fortalt meg om skjegget!

Men ikke før man har begynt å venne seg til at huden blir et nummer for stor og at man tyter ut på midten, så kommer en annen forandring. Og den er jeg ikke forberedt på. Hvorfor har ingen har fortalt meg om skjegget?! Ja, skjegget! Og jeg bare minner om at jeg er kvinne, og kvinner skal da ikke ha skjegg?

Det har alltid vært slik at når kvinner føler at de har litt i overkant mye å stri med sånn kroppslig sett, sammenligner med menn - jeg nevner i fleng, mens, menssmerter, PMS, overgangsalder osv., så har menn alltid forsvart seg med at de må barbere seg hver dag. Er det meningen at vi skal begynne med det også, i tillegg til alt det andre?

Her fant jeg noen råd både om hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre.

Men nå spør dere voksne kvinner der ute: Hva gjør dere med skjegget? Jeg kunne trenger noen flere, gode råd her.